-
Barnsley ligger mellom to av englands største byer, Sheffield i sør og Leeds i nord. Sånt blir det mindreverdighetskomplekser av. Selvfølgelig er Sheffield-klubbene egentlig altfor opptatt av å banke hverandre til å bry seg veldig mye om Barnsley, og selvfølgelig er Leeds altfor store (vel de var det i alle fall en stund) og vil aller helst tro at Manchester United er rivalen deres. Men i Barnsley – i Barnsley er det ikke mye som matcher hatet til Sheffield-klubbene Wednesday, United - og Leeds.
-
-
Derfor er det ikke spesielt uvanlig med adskillige runder av ”Stand up if you hate Sheffield” – uansett hvem som er på besøk. Og når det er store dager og en av Sheffield-klubbene faktisk er på Oakwell, er det klart for et av de mest spesielle kampropene i engelsk fotball: ”Dee Daa – Dee Daa” – det skal ropes og med passelige aggressive armbevegelser mot bortetribunen.
-
-
Hva betyr så dette? Godt spørsmål. Er du ikke oppvokst i Barnsley, vil du sannsynligvis aldri klare å catche det på egenhånd. Men saken er at dette refererer seg til Sheffield-folkets manglende evne til å snakke skikkelig engelsk. ”Th” blir til ”D” – for eksempel som i ”Does Da know where Da´s goin?”. (Og her skal det innrømmes at du nok bør komme fra Barnsley også for å kunne høre dette, Yorkshire-dialekter kan være vanskelige greier. Men det gjør det selvfølgelig ikke mindre viktig å være med på sangen!)
-
-
Andre rivaler:
-
-
- Huddersfield: Naboby og en klubb som stadig dukker opp når det er viktige kamper. For eksempel i playoffs våren 2006. (I seongen 98/99 slo vi dem forresten 7-1 hjemme, den kampen er det ingen i Barnsley som har glemt ennå!)
-
-
- Bradford: Også naboby, et høl av en by, men de har verdens beste indiske restauranter.
-
-
- Doncaster: Tidligere et lag vi pleide å spille treningskamper mot på sommeren, for å være snille mot dem. Så raste de plutselig inn i ligasystemet og opp i League 1. Der fikk de et skummelt bra tak på Barnsley og for Doncaster-fansen smakte det selvfølgelig ekstra godt å slå en gammel storebror.
-
-
- Rotherham: Naboby som lenge lå helt nederst i ligasystemet. Ronnie Moore fikk dem helt opp i Championship, men nå er det dårlige tider igjen.
-
-
- Grimsby: Havneby på østkysten av Yorkshire med stadion i et av englands absolutt styggeste områder. ”Sing when you´re fishing / you only sing when you´re fishing”. Mer er det ikke å si om dem.
-
-
- Nottingham Forest: Dette handler mest om det som skjedde under den store gruvestreiken på 80-tallet. Det var ikke alle gruvearbeiderne som var like lojale til streiken, Nottinghamshire utmerket seg på den måten. Alle som bor i Nottinghamshire og selvfølgelig alle fotballlagene har siden hatt tilnavnet ”scabs”. Er det over 20 år siden dette skjedde? Spiller ingen rolle! En av de mest provoserende (og selvfølgelig særdeles politiske ukorrekte sangene) oppsummerer hvor ”høyt” disse folkene blir verdsatt – ”I´d rather be a Paki than a Scab”.
-
-
- Og så er det selvfølgelig mange andre store og små rivaler. Barnsley-fansen følger det tradisjonelle engelske mønsteret med å hate Man Utd mest, deretter London-lagene – og deretter alle andre.
-
-
- Og forresten: En mann som aldri bør vise seg i sentrum av Barnsley på kveldstid er eks Wolverhampton-manager Mark McGhee. Da Barnsley rykket opp i Premier League (og Wolves ikke gjorde det) var McGhee ute og beklaget seg og sa noe sånt som at det nok hadde vært bedre for engelsk fotball (!) at en så stor klubb som Wolverhampton hadde gått opp i stedet (!!). Dermed fikk McGhee sporenstrek en egen sang på tribunene (til melodien av ”Daydream Believer” – ”Cheer up Mark McGhee / Oh what can it be / to be a sad Scottish bastard / and a shite football team”. Dette var altså i 1997, men da ”Daydream Believer” kom over høyttaleranlegget på Millennium Stadium i Cardiff under playoff-finalen i 2006 stemte noe sånt som 25 000 personer i denne teksten.
-
-
Og OK – en til: Gary Willard, nå pensjonert dommer som neppe bør vise seg i Barnsley på dagtid heller. Da Liverpool kom på besøk mot slutten av Premier League-sesongen og Barnsley virkelig hadde kniven på strupen, klarte han å blåse ihjel kampen og vise ut ikke mindre enn tre (!) Barnsley-spillere. På et punkt mistet han totalt kontrollen, stoppet kampen og gikk selv i garderoben. Dessverre kom han ut igjen og kampen kunne fortsette. ”Are you Willard in disguise????” synges det fortsatt hver gang dommeravgjørelsene går imot hjemmelaget på Oakwell.
-
Og OK – enda en til, helt til slutt: Mark Lawrenson, en gang en brukbar spiller, så ”ekspert”-kommentator på TV. Han var ute og dømte Barnsley nord og ned før Premier League-sesongen. Med det resultatet at ALLE sang ”Are you watching, Lawrenson????” hver gang Barnsley scoret, vant en kamp eller kanskje bare unngikk å tape pinlig stort.
-
.
-
.
-
-
-
-
-